Rødbrun kobberfarge på hode og forkropp, og en mørkere bakkropp.
Eitermaur har en karakteristisk todelt antenne, som er lettest å få øye på hos en forplantningsdyktig hunnmaur sett forfra.
Livssyklus
Når dronningen har svermet fra reiret og paret seg, leter hun etter et passende sted for å legge egg. Hun kan da legge opptil 125 egg, sent om våren.
Larvene klekker i løpet av 8-10 døgn, og puppestadiet varer 9-16 døgn.
Larvene lever på sekret fra dronningens spyttkjertler og nedbrutt vingemuskulatur fram til de første arbeidsmaurene er ferdig utviklet. Når de første larvene er forvandlet til arbeidere, fortsetter dronningen å legge egg - hun kan legge opptil 1500 i døgnet. Arbeiderne fortsetter med larvestell, bygging av maurtue og matinnsamling.
Hos eitermaur utvikles forplantningsdyktige hanner først senere på året.
Levevis
Arbeiderne hos eitermaur lever av døde dyr som insekter, meitemark og virveldyr. De samler også inn honningdugg og leter etter søte matvarer, protein og fett.
Sverming - paringen mellom dronninger og forplantningsdyktige hanner skjer på midt- og sensommeren. Hannene dør etter paringen.
Hageeitermauren, den mest plagsomme arten eitermaur i Norge, bygger sin maurtue rett under jordflaten eller i morkent treverk.
Hvis mauren blir irritert, reagerer den aggressivt, og kan gi et ubehagelig stikk med en påfølgende svie. I sjeldne tilfeller kan allergiske reaksjoner forekomme.