Bli kvitt maur
Praktiske råd om hvordan du kan bli kvitt maur
Vanlige maurarter
Det finnes et tusentalls maurarter i verden, men det er færre i Norge. Dette er de vanligste artene:
Jordmaur (også kalt sukkermaur)
(Lasius niger)
Utseende
- Arbeiderne er 3-5mm lange
- Dronningen er 15mm lang
- Fargen er mørkebrun til sort
- Forekommer oftest i stort antall
- Stikker ikke
Livssyklus
- Dronninger overvintrer i jorda. Eggene legges ved slutten av våren. Larvene klekkes 3-4 uker senere.
- Larvene lever av sekreter fra dronningens spyttkjertler inntil de første arbeidsmaurene dukker opp.
- Arbeidersmaurene er ansvarlige for larvenes omsorg, bygger bolig og skaffer mat.
- Fertile hanner produseres senere i sesongen.
Vaner
- På jakt etter mat følger arbeidsmauren maurstier med luftspor som fører dem til matkildene. Søt mat foretrekkes, men de spiser også smådyr.
- Svermer: Parring mellom dronninger og fertile hanner foregår mens de flyr, fra midten til slutten av sommeren. Dronningene sloss, en overlever og blir dermed mor i reiret. Hanner omkommer etter parring.
- Typisk lokasjon for reir er ofte utendørs i jord og under gulvflis på solsiden av bygninger. Dersom reiret er anlagt innendørs kan de ødelegge myke byggematerialer som råteskadet trevirke eller i isopor. Ved å se etter finpulvirisert jord, kan man lett oppdage inngangen til reiret.
Faraomaur
(Monomorium pharaonis)
Utseende
- Arbeidere er 2 til 2,4 mm lange, brungule med bakkropp som er litt brunere enn resten.
- Dronningene er nesten dobbelt så lange med 4-5mm og er mørke røde med vinger. Dronninger og hanner, kan ikke fly selv om de har vinger.
- Deres svarte øyne er klart synlige.
Livssyklus
- Multi-dronning kolonier har flere millioner arbeidere og flere tusen dronninger.
- Nye dronninger og hanner kan produseres når som helst på året.
- Paringen foregår i reiret etter klekkingen og hannene dør rett etterpå.
- Totalt kan en dronning leve opptil 39 uker og legge omkring 4500 egg i løpet av sitt liv.
Vaner
- De lager maurstier som ofte er i forbindelse med bygningens varmesystemer, de tåler ikke lave temeraturer og finnes derfor i bygg som er oppvarmet og gjerne litt fuktig.
- Faraomauren er en alteter. Den spiser det meste som inneholder sukker, fett eller proteiner som f.eks kjøtt, blod, døde insekter etc.
- Faraomauren danner nye kolonier når de blir forstyrret, har for lite mat -eller blir utsatt for bekjempelsesmidler.
- Utvandrermaurene finner først et midlertidig reirsted mens de leter et nytt sted. Da tar de ofte kontakt med opprinnelseskolonien og kan dele mat med denne.
Rød skogmaur
(Formica rufa)
Utseende
- Arbeiderne er 4,5 - 9mm store - er tofargede, svarte og oransjerøde.
- Hodet er tofarget, det skiller de fra stokkmaur som har et helt sort hode.
- Dronningene og hannene er 8-11 mm lange med kan ble lengre.
Livssyklus
- Rød skogmaur lever i maurtuer av bl.a barnåler i skogen.
- Tuene har forbindelse med hverandre og strekker seg over store områder. Svermingen skjer fra mai til juli, litt avhengig av hvor i landet de er.
- De er nyttedyr og sprer plantefrø og noen insekter er avhengige av dem for å gjennomføre sin livssyklus.
Vaner
- Lever av søte saker som honningdugg fra bladlus, men spiser også proteiner som små insekter eller direkte fra kjøtt.
- Der maurene er på jakt kan de fort bli mange og lager hektiske maurstier. Blir de forsyrret kan de bite å sprute maursyre.
Brun jordmaur
(Lasius brunneus)
Utseende
- Arbeiderne er mellom 3,2 - 4,5mm i størrelse.
- Dronningen blir 8-9mm lang.
- Det første leddet i antennene er helt glatte uten "børster", dette i tillegg til.
- et gulbrunt bryststykke og bein, skiller brun jordmaur fra svart jordmaur.
Livssyklus
- Denne maurarten finnes mest i det sør-Norge og finnes fra Agderfylkene nordover til Østlandet.
- Brun jordmaur har en eller få dronninger og reirene kan bestå i flere tiår og inneholder flere tusen individer.
- Svermingen foregår på sommeren i juni og i begynnelsen av juli.
Vaner
- Utendørs bygger de reiret i bark eller ved, spesielt i gamle soleksponerte trær.
- De er sky og maurstiene ned fra treet er derfor vanskelig å se da de har gnagd stiene i barken eller dekket over med et "tak".
- De legger også reir innendørs i trevirke og isolasjonmateriale, oppdager du dem på ditt kjøkken, er det mest sannsynelig at reiret er bygget inne, de kommer ikke kun innom på leting.
Kompost maur
(Hypononera punctatissima)
Utseende
- Arbeiderne er 2,5 - 3,2mm lange og er gule til gulbrune i fargen.
- Første og andre bakkroppsledd er atskilt ved en innsnøring og stikkebrodden er tydelig å se bakerst på kroppen.
- Dronning og hannene er 3,4 - 3,6mm store - men dronningen har vinger noe hannen ikke har.
Livssyklus
- Kompostmaur er avhengige av høye utetemperaturer og kan kun klare seg på steder hvor det er varmt.
- Som i bygninger, drivhus, komposthauger, søppelhauger og næringsmiddelbedrifter. I Norge finnes de på Østlandet.
- De er rovdyr og derfor etableres de ikke så enkelt innendørs, men der det er rikelig med byttedyr bosetter de seg gjerne.
- Svermingen foregår i august-september og da det er dronningene, som har vinger, kommer de oftest i kontakt med mennesker.
Vaner
- Kompostmauren er hovedsakelig rovdyr og spiser små leddyr.
- Kompostmauren gjør ikke skade på boliger, men kan gi smertefulle stikk som foråraker hevelse i huden etter stikket.
Sauemaur
(Formica fusca)
Utseende
- Arbeiderne er 4,5 - 7,0mm lange
- Dronninger og hanner kan bli opptil 9,5 mm
- Det førte leddet i antennen til sauemauren er glatt uten noe "bøster". Det skiller den fra svart jordmaur.
- De er sorte og middelsstore og er vanlig i store deler av Norge.
Livssyklus
- Sauemaur bygger reir utendørs i jord eller råttent treverk og foretrekker inngangspartiet under en stein.
- Små kolonier med opp til 500 arbeidere og en eller få eggleggende dronninger.
- Flygemaurene svermer i juli-august.
Vaner
- De kan sees innendørs på jakt etter mat på sen vinterstid.
- De er ikke skadelige da antallet ofte er små. Sauemauren spiser honningdugg fra bladlus og små insekter.
- Tett sprekker og bruk finmasket nett i ventilasjonsluker, så forebygger man mot besøk.
Stokkmaur
(Camponotus sp.)
Utseende
- Stokkmauren er Norges største maur. Dronningen blir opptil 18mm lang.
- Arbeiderne varierer i størrelsen 5-14mm og de minste kan derfor oppfattes som rød skogsmaur arbeidere, men hodet til stokkmauren er helt sort, og ikke rød og sort som den røde skogsmauren.
- Ryggen til stokkmaur er jevnt krummet.
Livssyklus
- Stokkmaur er en av få insektarter som gjør skade på bygninger da de gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir.
- Både hanner og unge dronninger svermer og kan forekomme i store svermer på forsommeren. Etter paringen dør hannene og dronningene klipper av seg vingene og vil starte et nytt samfunn.
- De som lykkes bruker 7-10 år på etablering, som selv produserer dronninger og hanner. De kan eksistere i mange år og utvidelsen av reir foregår på våren eller ved tidlig sommer.
Vaner
- De fleste stokkmaurangrep sitter i yttervegger, gulv og tak er også steder de liker å bo. De er varmeelskerer og søker soloppvarmede vegger, gulv med varmekabler etc. En skrapende lyd høres når dyrene gnager.
- Hvis det er et angrep, vil boligen mest sannsynelig ha en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Ser man store mengder vingete maur på forsommeren eller maur innendørst på senvinteren, er det også et tegn på angrep.
- Mat finner stokkmauren vanligvis utenfor huset. De spiser ikke veden de graver ut. Næring hentes utendørs via underjordiske og overjordiske ganger, de melker bladlus for sukkersaft eller spiser insekter og larver.
- Hvis du oppdager et angrep er det best å ta kontakt, da forebygging og behandlingsmetoder finnes.